bytter blogg - mathildebakken!!



Jepp, da bytter jeg bloggadresse. Jeg startet egentlig denne bloggen sammen med en venninne, men siden jeg n er alene har jeg lyst p et mer personlig bloggnavn. Derfor, etter lang diskusjon inni mitt eget stappfulle hode, lagde jeg idag en ny blogg med det nye navnet mathildebakken.blogg.no. Jeg skal vre rlig si at det er litt triste bytte, men jeg kommer nok til reposte noen av mine beste innlegg, bilder og tekster. Jeg har s mange minner her p mathene, men slik er det bare! Hper s mange av dere vil flge meg videre, jeg setter s utrolig stor pris p hver og en av dere♥ Tusen takk for ha fulgt meg og stttet meg uansett hva slags tekster jeg skriver i over ett r her p mathene.blogg.no! Stay beautiful♥

For komme til den nye bloggen kan du enten trykke p bildet over eller enkelt taste inn www.mathildebakken.blogg.no!

ret som har gtt - opp- og nedturer

N er det bare noen timer igjen av ret. Snart er det ikke mer av totusen og tolv. ret har vrt fullt av glede, opplevelser, venner, familie og s altfor mye smerte. ret startet, og for vre rlig husker jeg egentlig ikke s mye fra de frste mnedene, bortsett fra mye lgner og skuspill ovenfor meg selv og andre.Jeg begynte bli mer og mer interresert i foto, jeg hadde ftt nytt kamera til jul, men trte fortsatt ikke teste ut innstillingene.Nr jeg leter i arkivet etter de frste mnedene ser jeg mye overdrevent bruk av positive ord. Jeg var veldig bestemt p hvordan bloggen skulle vre et positivt sted, men istedet for finne de positive hendelsene i hverdagene, s latet jeg som om absoluttaltvar helt perfekt selvom det s absolutt ikke var det.

I februar var det tid for skoleball, noe som ikke gikk som planlagt... Noen uker tidligere hadde jeg kommet inn p BUP, barn- og ungdompsykiatri, og bare noen dager fr ballet fikk jeg vite om diagnosen min. Det viste seg at jeg var sterkt deppresiv, noe jeg valgte holde for meg selv. Samme dag fikk jeg vite at jeg har problemer med hrsel i tillegg, noe jeg ogs valgte holde for meg selv. Jeg var sur og lei meg. Hvorfor kunne jeg ikke bare vre normalt som alle andre? Jeg brt sammen p juleballet og tilbringte kvelden alene p guvet i et av klasserommene.

"Jeg hadde ikke lyst til innse at jeg trengte hjelp. Hver gang noen prvde forsikre seg om at alt var bra med meg, noe som ble ganske ofte etter hvert, ly jeg. Men jeg inns det ikke, for for meg s hadde jo denne lgnen blitt en del av livet mitt, men det var bare fordi jeg hadde levd s altfor lenge p den. Lgnen om at alt var bra, da det egentlig ikke var det.


Etter hvert ble det for mye for meg, det gikk alt for langt. Jeg skjnte jeg ikke ville klare leve p denne lgnen stort lenger. Vennene mine kjente meg knapt igjen, jeg var hele tiden stille og trivdes best for meg selv. Nr jeg kom hjem lste jeg meg enten inn p rommet, gikk og la meg i sengen min eller satte meg p baderomsgulvet og lste dren. Det var en lang og tung tid. Jeg hadde ikke noe forhold til tid lenger, alt gikk s fort, men samtidig s sakte. Alle andre hadde jo skjnt for lenge siden at noe var galt, men for meg tok det evigheter, faktisk ett helt r. I februar i r bryt jeg sammen. P ballet. Jeg hadde delagt en av de viktigste kveldene i livet mitt." - Smile on my lips, cuts on my hips (17.07.2012)http://mathene.blogg.no/1342539309_17072012.html

Det var en tff tid som har hatt stor pvirkning p meg. Jeg fortsatte livet videre med mange, lange dager hjemme. Senga, puta og hunden min var noen gode venner ha. Dette var ogs den tiden hvor jeg begynte finne storinteresse for boy bandet One Direction og jeg begynte kalle meg selv for en directioner. Det hres kanskje dumt ut, men jeg liker tro at disse fem, fantastiske guttene hjalp meg opp fra grfta.

I slutten av mars startet jeg p antidepressiva, noe jeg ikke angrer et sekund. Bare etter noen f dager flte jeg meg allerede bedre. Jeg lurer p den dag i dag hvor jeg hadde vrt hvis jeg ikke hadde startet p disse tablettene. Jeg vet det er mange som tuller og kaller slike piller for lykkepiller og slik, men for meg har de virkelig vrt en livredder.

Jeg og noen jenter jeg danset med den vren deltok p UKM i s, noe som var veldig gy, men ikke gikk s bra. Vi gikk desverre ikke videre, men vi tok det som en god opplevelse og det var spennende delta.

Jeg er hun i silkekjole, i frste posisjon str jeg foran til hyre.

Klassen reiste p skoletur til Polen/Tyskland, noe som var veldig spennende, men som ogs tok inn. Nr jeg kom hjem sov jeg mye og tilbragte flere dager hjemme. Heldigvis gikk turen veldig bra og jeg ble kjent med mange herlige mennesker. Nr jeg ser tilbake p mai mneden, s tror jeg nok at det var en av de bedre mnedene for meg. Vi var mye ute med bten, sola var fremme nesten hver eneste dag, jeg ble inspirert til kle meg slik jeg ville, jeg tok tak i kameraet og eksprimentere mer, ble inspirert og jeg hadde en fantastisk 17. mai med venner. I forhold til hvordan jeg hadde hatt det de tidligere mnedene, s var mai en veldig fin mned, men jeg var fortsatt ikke frisk og det merkes p fravret jeg har hatt og noen tekster jeg har skrevet og quoter som er postet.

Sommeren nrmet seg, en skoleslutt med mye fravr. Jeg husker eksamen brt meg helt ned etter en fin mned med mange oppturer. Til sammen postet jeg 5 innlegg i Juni. Jeg er ikke sikker p hvordan jeg skal tolke det. Hadde jeg det s fantastisk at jeg rett og slett glemte blogge, eller omvendt, at jeg ikke hadde overskudd nok? Jeg tror, desverre, det var nummer to. Dette ret har mange tomrom som jeg rett og slett ikke husker, akkurat som om det mangler sm brikker av livet mitt.

Heldigvis var sommerferien bedre. Tffere var jeg og. Tidligere hadde jeg vrt veldig anonym, men i juli postet innlegget Smile on my lips, cut on my hips. Jeg angret veldig mye i starten, men etter mange fine tilbakemeldinger og viderepostinger bestemte jeg meg for la det vre. Jeg kan ikke benekte det som er. Jeg er syk, og slik er det bare. Jeg vet at mange andre sliter, og jeg unner ingen g igjennom slik smerte, men jeg hper alle finner en vei tilbake.



Mor og far tok meg med p biltur for oppleve Norge og det var s gy! Fosser, Trollstigen, lesund, Geiranger, hoteller, sauer, resturanter, sn, reinsdyr, Flmsbana og s utrolig mye mer! Jeg feiret bursdagen min sammen med mamma og pappa i Sverige p bttur. Vi skulle egentlig et annet sted, men siden det var meldt storm ble vi sittende fast i Fjllbacka. Videre tilbragte jeg en uke p Svanen hvor vi reiste fra Oslo til Krager. Dette var en veldig morsom tur, jeg lrte masse og ble kjent med noen fantastiske mennesker som jeg savner mye.

Hsten kom og jeg var klar for nye utfordringer. Helt ny skole med helt nye mennesker. Min frste dag p videregende gikk fint. Jeg fikk MacBook Pro av skolen og prvde meg fram i forskjellige programmer. Hsten for meg har egentlig vrt veldig fin, det har vrt noen nedturer, men for det meste oppturer. Vinteren og, fin♥ Jeg har ftt noen fantastiske venner, lrt masse nytt, ftt en helt ny stil og det gr kjempe bra p skolen. Etter alt dette, tror jeg tror jeg kan ha funnet meg selv.



Bilde fra google ->http://www.get-covers.com.

Tusen takk for alle som har vrt med p gjre dette ret til noe bedre♥ GODT NYTTR ALLE SAMMEN!

hverdagsgleder

♥ Nr favorittprogrammet gr p TVen

♥ Nr du fr bra karakterer, spesielt hvis du har jobbet hardt for det

♥ Nr du ser crushen din

♥ Nr fremmede smiler til deg

♥ Nr du mestrer noe du egentlig ikke er s god i




♥ Nr du kommer p skolen og mte fantastiske venner

♥ Nr du starter morgningen med en god frokost og en varm kopp med te eller kakao

♥ Nr du kommer hjem etter en lang dag og fr et stort, vtt kyss av hunden din som velkomst

♥ Nr yndlingssangen din kommer p radioen

♥ Nr du finner ett bilde p tumblr som beskriver deg helt perfekt

♥ Nr du mter en venn du ikke mter s ofte



♥ Nr du innser at det ikke er lenge igjen til jul

♥ Nr du har noe se frem til

♥ Nr du fr konsertbilletter til favorittbandet ditt

♥ Nr du fr ett hndskrevet brev i posten

overthinking

hva er ditt strste nske?



Hva er ditt strste nske? Skriv gjerne ned flere, s poster jeg et utvalg senere. Du kan gjerne vre anonym.

vil du oppleve verden?

Innlegget er lnt fra Idunn, du kan beske bloggen hennes HER.


Det er s mange gater man kommer til g, s mange cafbord man kommer til sitte ved, s mange mennesker man kommer til treffe.

Jeg har lyst til oppdage den enorme men ogs lille verden. Jeg vil reise, se og oppleve. Jeg vil smake p spennende mat, dra p museer, lre nye ting, sprenge grenser, mte mennesker, g meg bort og virkelig oppleve alt. Jeg vil ha frustrasjonen over hvor jeg befinner meg, og samtidig ikke bry meg. Jeg vil bli lurt og fle meg dum. Jeg vil ta et tog og sitte se p alt som farer forbi. Jeg vil vre i pengetrbbel og gjre det beste ute av det. Jeg vil lre nye sprk, og at venner skal le med meg nr jeg ikke greier uttale ord. Jeg vil ta bilder, lese kart, lese bker, synge og ha det gy. Jeg vil dra til s utrolig mange land, med forskjellige kulturer.

Jeg vil ikke bare dra til de landene jegvilse, men dra til de landene jegikke vetat jeg vil se. Dra til land jeg ikke har tenkt p beske en gang. Byer jeg ikke kan navnet p. -Jeg vil henge opp et kart p veggen, og kaste en dart-pil p det, for s reise dit den lander. Totalt spontant! Jeg vil ogs dra p en flyplass og ta frste utenlandsflyet som gr, uansett hvor det er.

Bildene er linket.

before i die

Ting jeg vil gjre fr jeg dr:

- Mte One Direction

- Eie egen hund

- Bo i England

- Bli ordentlig flink til noe

- Reise verden rundt

- Fle jeg betyr noe for en helt spesiell person

- Lre ta bedre bilder

- Lre gitar

- Sende flaskepost

- F g en hel dag i brudekjole

- Dekorere min egen leilighet

- Gjre en forskjell i verden



- Endre noens liv

- Bo i drmmehuset

- Vise familie og venner hvor mye de betyr for meg

- G p en One Direction -konsert med mine beste venner

- Vre lykkelig.

please...

...save me

ting som irriterer meg

Forbered dere p et fullt klage innlegg. Beklager, men slik blir det bare i dag. Kommer kanskje en del 2, det er en del ting som irriterer meg, skjnner dere. Noe dere kjenner dere igjen i?

  • Nr yndlingssangen din kommer p radioen akkurat i det du skal til g ut av bilen. Det er s irriterende! N har du kjrt i evigheter og de har bare spilt gamle sanger fra 60-,70- tallet du aldri har hrt fr, og selvflgelig akkurat i det du er fremme spiller de den sangen du for tiden elsker mer enn alle andre sanger. Hva er oddsen for det? Av all den tiden du har kjrt p alle de lange, kjedelig veiene. Damn you radio stations...

  • Nr det er noe du angrer p og har mest lyst til bare glemme det, men hjernen dinlar deg ikke glemme det!Vr s snill, bare la meg glemme det.

  • Det yeblikket du finner den perfekte toppen og du ser p prisen og den er laangt over ditt budsjett. Lukk ynene, snu deg rundt og g sakte vekk fra den nydelige toppen som ville satt perfekt p figuren din. Lp hjem, legg deg, grt deg selv til svn og drm om hvor vakker du ville vrt i toppen.

  • Nr mobilen/PCen fryser og alt slutter virke. "Kanskje den starter opp igjen hvis jeg trykker overalt og skriker til den"

  • Nr du skal til si noe, men du m starte setningen p nytt om og om igjen fordi den andre ikke klarer vre stille. "Har du...." "Blablabla" "Ja, haha, men har du se...." "blablablalblalbla" "Hehe, den var bra, menne har du s....." "blaaablaablblabllabllabllbalalblabllbab........" oh. god. just. shut. the. fuck. up. and. let. me. talk.!

  • "Like this picture if you love your parents, ignore if you want them to die" Serist? Virkelig? Of course i love my parents, but i don't need to like a stupid picture to show it! Og slike "lik hvis du syntes synd p denne utsultede gutten i afrika, hvis du ignorerer er du hjertels" Du kan serist ikke mene det?! Hva skal det liksom hjelpe like bildet? Jeg syntes synd p han og nsker at heleverden var et bra sted for alle, men like et bilde p facebook vil aldri redde noen! Gh, tpelig.

  • Krangling over chat/ meldinger. Har du noe du ville sagt, si det til meg personlig, ellers blir det bare mere undvendig drama.

  • Norges Peneste 99'er p facebook osv. Liksom, hallo, hva er det neste? Norges fineste ultralyd?

  • YOLO Folk som bruker YOLO som en unnskyldning for sex, ryking og drikking. Voks opp og vis at du fortsatt har litt selvrespekt.

  • Kjedelige folk. Folk som ikke klarer pne munnen f p seg et smil er noe av det mest kjedelige jeg vet om. Jeg digger mennesker som tr vre seg selv og som gjrakkurat slik de vil! En som bare sitter stivt i et hjrne med mobilen sin og ikke sier et ord... sorry, men nei.

Tumblr_m5iflnljmj1qhuhu0o1_500_large

takk

Etter det siste innlegget (Smile on my lips, cuts on my hips) har jeg ftt veldig mange fine tilbakemeldinger og jeg vil bare si takk til alle som har lest og delt innlegget, det betyr veldig mye for meg. Ogs vil jeg si tusen takk til alle som har vrt der for meg og sendt meg meldinger, jeg beklager at jeg ikke har ftt svart p alle, men det betyr virkelig alt for meg, tusen takk♥

smile on my lips, cuts on my hips

Dette innlegget er skrevet basert p mine tanker, jeg tror en del kan kjenne seg igjen. Dette er et innlegg hvor jeg, basert p egne erfaringer, vil oppfordre dere til f opp ynene og kjenne etter fr du svarer. Del gjerne innlegget videre for jeg syntes det er et viktig og aktuelt tema og jeg vil at det skal n ut til de som kan trenge et lite "dytt" utfor klippen (hvis du skjnner...). Tusen takk p forhnd for at du leser med respekt, setter stor pris p det♥

Det lnner seg vre rlig og si ifra nr noe er galt, jeg vet at det kan vre fryktelig vanskelig. Jeg har selv erfart mtte si ifra at jeg ikke hadde det s bra, det tok lang tid fr jeg selv oppfattet at livet mitt ikke var slik jeg ville det skulle vre. Jeg lev p en livslgn om at alt var bra, at alle nettene jeg grt meg til svn, egentlig ikke fantes p ordentlig. Jeg hadde ikke lyst til innse at jeg trengte hjelp. Hver gang noen prvde forsikre seg om at alt var bra med meg, noe som ble ganske ofte etter hvert, ly jeg. Men jeg inns det ikke, for for meg s hadde jo denne lgnen blitt en del av livet mitt, men det var bare fordi jeg hadde levd s altfor lenge p den. Lgnen om at alt var bra, da det egentlig ikke var det.

Etter hvert ble det for mye for meg, det gikk alt for langt. Jeg skjnte jeg ikke ville klare leve p denne lgnen stort lenger. Vennene mine kjente meg knapt igjen, jeg var hele tiden stille og trivdes best for meg selv. Nr jeg kom hjem lste jeg meg enten inn p rommet, gikk og la meg i sengen min eller satte meg p baderomsgulvet og lste dren. Det var en lang og tung tid. Jeg hadde ikke noe forhold til tid lenger, alt gikk s fort, men samtidig s sakte. Alle andre hadde jo skjnt for lenge siden at noe var galt, men for meg tok det evigheter, faktisk ett helt r. I februar i r bryt jeg sammen. P ballet. Jeg hadde delagt en av de viktigste kveldene i livet mitt. Heldigvis hadde jeg gode veninner som klarte samle meg sammen og ringte min mor. Jeg skulle nske jeg hadde innsett det tidligere, kjent p kroppen de gangene noen spurte meg om jeg hadde det bra. Da ville det antageligvis aldri hatt gtt s langt, og livet mitt ville kanskje vrt helt annerledes.


Bildet er tatt fra bloggen til Elise (TRYKK), en utrolig sterk jente som har gtt igjennom s alt for mye.... Hun har noe som kalles for leserhemmeligheter p bloggen sin, teksten er min, bildet er hennes.

Neste gang noen spurte meg hvordan jeg hadde det, klarte jeg det. Det tok meg et helt r, men endelig var jeg rlig og klarte si hvordan jeg egentlig flte meg. Jeg fikk hjelp og jeg endte opp med diagnosen depresjon. Jeg slet i lang tid etterp, tenkte p alle gangene menneskene rundt meg hadde spurt hvordan jeg egentlig hadde det. Hvorfor kunne jeg ikke bare vre rlig fra frste stund? Alt hadde vrt s mye lettere da.

N har jeg det mye bedre. Jeg sa ifra, var rlig og fikk hjelp. God hjelp som var nyttig for meg for komme meg videre og opp i livet. Jeg har laget dette lftet med meg selv, neste gang noen spr meg hvordan jeg har det, skal jeg kjenne p kroppen og hjertet mitt fr jeg svarer, er det noe som vil ut? Jeg skal aldri dra denne hvite lgnen igjen, verken for meg selv eller de rundt meg.

Det kan hende at du ikke er klar for si sannheten om flelsene dine enda, det kan ta litt tid. Du m finne en du fler du kan snakke med og stole p, men vr s snill og lov meg en ting, ikke la det g like langt som jeg gjorde. Ikke lev p denne livslgnen om at alt er bra nr det egenlig ikke er det. Ikke dra en liten hvit lgn for andre om hvordan du egentlig har det. Vr rlig. Det er ingenting galt i ha det litt vondt innimellom. Alle har slike perioder hvor alt ikke gr som det skal og du fler deg litt nedfor, og det respekterer alle. S neste gang noen spr deg hvordan du har det, still deg selv sprsmlet om alt egenlig er okei og lytt til kroppen fr du svarer. Og husk; det vil bli bedre, bare du er villig til vre rlig og er pen for hjelp.

Mange mener at en liten hvit lgn kan gjre situasjonenenklere og bedre, noe som sikkert er sant der ogda, men ikke p langsikt. Du slipper alle oppflgingssprsmlene ogdu slipper mtte fortelle om alt det vonde du gjerne vil fortrenge ut avlivet ditt. Alle vil vel helst unng snakke om sine svakheter ogmangler, men ingenting vil bli bedre hvis ikke du snakker med noenom det. Hvis du svarer rlig og forteller at du ikke har det s bra fortiden, s kan det vre en innledning til en samtale, ofte hjelper det bare f sagt ting rett ut slik som du mener det er. Lette litt p pressetav alt som plager deg, men hvis du ikke vil snakke om det akkurat derog da kan du bare si det som det er. Folk respekterer at du ikke villempe ut om privatlivet ditt, og samtidig respekterer de fleste at duikke er s gira og kanskje ikke har s mye overskudd til overs tilandre ting.



Bilde fra weheartit.com.

Hvis du leste innlegget - Tusen, tusen takk, det betyr mye!

Dette innlegget er stengt for kommentarer.

jeg elsker deg



hpls

Hva hendte? Hvor gikk jeg galt? Hva har jeg egentlig gjort det siste ret? Hvordan endte jeg her og hvordan i all verden skal jeg komme meg tilbake, ut? Jeg klarer ikke mer. Alt faller fra hverandre, absolutt alt. Jeg orker ikke mer. Jeg er trtt, sliten og lei, jeg er rett og slett utslitt. Jeg er s lei av late som om alt er bra, det er s tungt sette p dette falske smilet som alt for mange desverre har ftt sett. Jeg ser ingen ende p alt dette, ikke noe lys, bare et forferdelig dypt mrke som ingen ende vil ta.Den dagen jeg kommer meg opp av gjrma er bare en drm, et uoppnelig nske s altfor langt unna. Hvorfor skal jeg egentlig gidde kjempe noe mer, alt virker jo s hplst uansett. Hpls. Det er det jeg er. Jeg er hpls, alt rundt meg er hplst. Jeg klarer ikke mer, akkurat n m jeg fokusere p hvordan man puster. Og komme meg gjennom dagen. Jeg prver s godt jeg kan, men det er ikke s lett som mange skal ha det til nr man er begravd i all denne freketlige hplsheten...

....

Dette innlegget skrev jeg i vr en gang, etter jeg ble diagnotisert med depresjon. Jeg valgte ikke poste det rett og slett fordi jeg var redd. Jeg er fortsatt redd, men samtidig mye sterkere. Ta vare p dere selv alle sammen, dere er s fantastiske alle sammen ♥

egoistiske nsker?

(Bilde fra Weheartit.com)

Vi har alle hundrevis av drmmer, noen strre enn andre. Jeg drmmer, som de fleste andre, om reise til varmere strk, ligge i en hengekye festet til to palmer midt p en deilig sandstrand med skyfri himmel og stekende sol, bade i asurbltt vann og dykke og se vakre og fargerike korallrev. Jeg drmmer om gode karakterer og masse penger. At det ikke skal vre fullt s kaldt om vinteren, og enda varmere om sommeren.

Vi drmmer og drmmer, hele tiden, drmmer om alle tingene vi nsker oss og alt vi vil gjre. S mens vi sitter hjemme, i de trygge og gode hjemmene vre sammen med vre fantastiske familier, omringet av mennesker som er glade i oss, finnes det mennesker som drmmer om helt andre ting. Istedenfor drmme om den nye kleskolleksjonen til Bikbok, drmmer andre om at foreldrene skal slutte sl, s de slipper vre redde for dra hjem. De drmmer om at krigen skal slutte s de kan leve trygt igjen, uten mtte g rundt bekymre seg over nr neste bombefly kommer til rase over himmelen. Vi drmmer om bo p flotte og kjente 5-stjerners hotell og drikke den fineste og dyreste vinen du bare kan klare finne, samtidig som andre drmmer om hvordan det er fle seg mett.

S kan vi egentlig kalle vre drmmer ordentlige drmmer, eller er det bare egoistiske nsker..?



Dette var en skoleoppgave jeg skrev i hst. Oppgaven var skrive om vres drmmer, men jeg tok en litt annen variant enn skrive om en spesifikk drm.

Blogges! -Mathilde

Hva syntes du om teksten? Hva er din drm?

i'm a complete catastrophe.





Sometimes I lie awake at night, and I ask, "Where have I gone wrong?"
Then a voice says to me, "This is going to take more than one night."

-Charles M. Schulz

...



info

Velkommen til min lille verden ♥ Jeg heter Mathilde og er 16 r. Jeg gr mitt frste r p medier og kommunikasjon, og stortrives! P bloggen min finner du min hverdag, foto, stil, tanker, musikk og filmer.

arkiv

Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012



design

Hanne